Yogatåka
Som det utprega b-mennesket jeg er, var det en helt magisk og sjelden opplevelse i vente for meg da jeg ble beordra ut i soloppgangen av fotograf Anita Hamremoen forleden dag. Det var tåke og den elsker hun, bilder måtte tas. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av solnedganger og kjenner at jeg lett kan bli like fortryllet av oppganger også, problemet er bare at jeg ikke har sjangs å karre meg ut av senga tidlig nok, så lenge ikke noen tvinger meg. Takk og pris for at nettopp tvang inntraff kl 0600, for dette skulle bli en av de fineste opplevelsene på yogamatta noensinne.
Ikke bare ble jeg møtt av det nydeligste synet: solstråler og dis, men også en ubeskrivelige ren stillhet, selve lyden av soloppgangen. Det var så vakkert at jeg kjente det langt inn i hjertet. Tenk at jeg hadde gått glipp av tusenvis øyeblikk som dette. (De aller fleste soloppganger jeg har opplevd har vært på vei hjem fra fest!) Dette var jo healing tatt til et nytt nivå, som en sanselig renselse. Følelsen av å være en del av en enhet og bli ett med omgivelsene-union av pust, bevegelse og sinn- med andre ord: Yoga.
Bildene er tatt under en Flowsekvens.